Eklektisk terapi

Metode er viktig for utfallet av terapi, men like viktig er relasjonen og båndet mellom terapeut og pasient. Det som fungerer for noen, fungerer ikke for andre. Fleksibilitet i metode vil derfor være viktigere for å få et vellykket resultat enn å tviholde på en bestemt fremgangsmåte. Noen terapier vil ha hovedvekt av en eller annen hovedtilnærming, men alle terapier handler først og fremst om kommunikasjon. Eklektisk terapi handler om å trekke veksler på ulike metoder. For eksempel vil noen forløp som starter som ISTDP, etter hvert utvikle seg til en annen type terapi. Eller man bruker hypnoterapi som et tilleggselement for å forsterke effekten av terapien, men uten at man kun driver med hypnose. Valg av metode og tilnærming handler også om personlighet, hvor mye tid man har til disposisjon og hvor dypt man ønsker å jobbe.

Jeg har latt meg inspirere av flere terapeuter og teoretikere gjennom årene. Utgangspunktet mitt var en interesse og nysgjerrighet for det psykoanalytiske bidraget fra Sigmund Freud og senere Carl Gustav Jung og hans analytiske psykologi. Jeg har også vært opptatt av eksistensielle og humanistiske bidrag, representert ved bl.a. Carl Rogers, Irvin Yalom og Viktor Frankl. Jeg har vært sterkt influert av selvpsykologien ved Heinz Kohut. Jeg trekker også veksler på kognitiv metode og adferdsterapi, hvor jeg tenker at dette er hensiktsmessig. Min hovedtilnærming til forståelse og behandling av psykisk lidelse vil jeg imidlertid beskrive som psykodynamisk, og metoden er i tillegg emosjonsfokusert og interpersonlig. Som terapeut er jeg forholdsvis aktiv.